Om Gulbrand.net
Innholdet i nettstedet er basert på min egen granskning fra jeg som 11/12-åring rundt 1973 fikk interessen for slektshistorie! En bekjent av min mormor, Sverre J. Nygaard i Halden, kom innom henne med noen notater om hennes bestefar Syver Hansen Ødegaard fra plassen Ødegården ved Boksjøen i Aremark. Dette syntes jeg var spennende og var med ham flere ganger på biblioteket i Halden. Dermed var interessen vekket - og i alle år etterpå har dette vært en stor interesse. Selv om aktivitetsnivået selvsagt har variert veldig fra år til år...
Ettersom årene har gått har jeg tatt for meg alle grener av mine aner - og etterhvert også min kones aner. Jeg har videre sett på etterkommere etter mange av disse. Og ikke minst har jeg fått en mer utvidet interesse for lokalhistorien til området rundt Brekke sluser i Halden hvor mange av mine aner har holdt til ("Ganerød-prosjektet"). For det området har jeg gjort en større kartlegging, målet har vært å finne alle som har bodd i området og hvordan disse er i slekt.
I starten var selvsagt alt basert på papir. Etterhvert ble imidlertid databaserte hjelpemidler vesentlig. Kvaliteten på registreringene har imidlertid vært variable. På mye av det eldre stoffet har jeg dessverre ikke registrert inn kilde for notisene. I dag er jeg nøye på å få med også dette.
Jeg benytter nå systemet Family Historian. Til å sette opp webløsningen benyttes GedSite fra John Cardinal. Jeg er godt fornøyd med begge løsningene.
Det er ikke til å unngå at det blir noen feil i et slikt materiale. Jeg er svært takknemlig for innspill på dette - og vil forsøke å rette opp fortløpende.
Ved registrering av slektsopplysninger må det gjøres noen prinsippielle valg når det gjelder hvordan informasjon skal registreres.
Navn på personer er til en viss grad normalisert i navneformene for personer døde før 1920 (da navneloven kom). Dette er hensiktsmessig da skriveformene kan variere veldig fra kilde til kilde. I perioden før 1920 var ikke etternavnene så faste. Dersom man ikke hadde et fast etternavn er derfor normalt benyttet gårdsnavn dersom man bodde på en gård. Som primært navn (overskrift på den enkelte persons side etc.) er i hovedsak benyttet det navnet personen var mest kjent under (typisk basert på den gården man hadde over lang tid eller den seneste gården man hadde - alternativt bare patronymikon for de som hadde lite gårdstilhørighet). I teksten er det i stor grad forsøkt benyttet relevant navngivning (som navn brukt ved giftermål) eller patronymikon. På den enkelte person er det også listet navnevarianter for personen og disse er også søkbare.
Også når det gjelder stedsnavn (gårder, plasser) er det i stor grad foretatt en normalisering av navnene, samt en plassering av hvilke gårder plasser hører inn under osv. (selv om dette ikke fremgikk av den konkrete kilden for hendelsen). Dette gjør det lettere å finne igjen hvor hendelser har skjedd. Er det tvil om hvor et omtalt sted ligger står stedsnavnet uten noen tilknytning til gård eller sogn. Det er litt utfordrende å henføre steder til sogn og kommuner da slike strukturer har endret seg over tid og navnene kan ha endret seg. Her er det nok gjort litt av hvert i mine registreringer.
Jeg er svært takknemlig for innspill og tilbakemeldinger - og tar selvsagt gjerne imot mer informasjon om mine aner!