Personside 5 185

Lilleøya, i Asak, var plass under Veden, i Asak. I følge sagnet skal øya ha vært gitt som faddergave til Veden gård - vel enten fra Rød eller Brekke (i følge Sætrang).

Det finnes en rekke eldre kart for Brekke/Ganerød-området hvor gårder og plasser etc. er tegnet inn.

For bebyggelse, se Lilleøyas bebyggelse Berg, i Asak.

Lilleøya tilhørte gammelt matrikkelnummer 179 (dvs. Veden gård). I 1838 fikk den matrikkelnummer 70 og løpenummer 84. Fra 1886 hadde den gårdsnummer 72.

Ganerød-grenden er vel egentlig en betegnelse på området rundt Ganerød under Holene gård. Men da dette var et sentrum i dette området er det her også brukt som et fellesnavn for området, og felles historie og illustrasjoner for de omkringliggende gårder og plasser er derfor omtalt under dette stedet.

Lensregnskapene på 1600-tallet navngir også husmenn på plassene. I Rokke finnes det husmann på "Øya". Dette er sannsynligvis Lilleøya - men det kan også være Storøya (som ligger siden av og tilhørte Rød i Torpedalen).

I 1618 nevnes husmannen Svend Øya i Rokke. I 1620 heter han Gunder - kanskje den samme som Gudmund Øya som har plassen 1622 og 1624-26. Svend på Øya nevnes så igjen i en rekke år (1632, 1638, 1640-43). I 1635-36 er Joen på Øya husmann i Rokke. Det kan være mer enn en Øya-husmann på samme tid, men det er ikke oppgitt i regnskapene.

I 1655-57 og 1659 nevnes Syver på Øya som husmann. Dette kan være den samme som Sifver Børgesen (født ca 1614) som var eneste husmann under Rød i 1664. Det var da ingen husmenn oppført under Veden.

Hans Nilsen (eller Olsen) var oppsitter på Lilleøya. Han kalles ofte Hans Nordlending - og var kanskje fra Nord-Norge? I en rettssak i 1671 anklages han for å ha gitt Halvor Ganerød seks knivstikk. 15.3.1672 var det igjen rettssak mot Hans for "trett og morderisk" skade på Halvor. Det er vel sannsynligvis den samme saken. Hans hadde da rømt fra Lilleøya! Søsteren til Hans, Malene, bodde på øya i 1672, men en annen hadde overtatt bruket. Det oppgis at Peder Brun på Asak hadde tatt Hans for og korn og solgt det til den nye brukeren, Reier.

13.10.1679 var Malene, som fortsatt bodde på Øya, igjen i en rettssak. Det var da rettssak mot Nils Krogen og kone i Tistedalen for henholdsvis å ha lemlestet med hugg og slag og ha skjellt ut Malene.

Kartet viser Lilleøyas plassering i Femsjøen - og hvordan den ligger i forhold til Brekke og Ganerød.

I matrikkelarbeidet i 1723 er Lilleøya oppført under Veden.

Et "continuations-carte" fra 1766 gir god oversikt over Brekke og omkringliggende gårder og plasser.

Ole ble nevnt på Lilleøya, i Asak, i 1770. Han ble da konfirmert.

Ole Svendsen ble husmann på Lilleøya før 1771. Første gang han ses nevnt på plassen er da sønnen Svend ble født i 1771.

Kart utarbeidet for "Jegerkorpset" i 1797 inneholder mange detaljer om området rundt gårdene Holene og Brekke.²

John Olsen ble husmann på Lilleøya den 1 mai 1797 etter Ole Svendsen. Det var hans sønn, og han overtok antagelig etter farens død.

Ole Hansen ble husmann på Lilleøya før 1801. Han var oppført som husmann uten jord i 1801. Begge ektefellene var da i 1. ekteskap.

I jordavgiften for 1802 ble det for gården Veden oppgitt at den hadde 2 husmannsplasser. De var ikke nærmere navngitt, men det antas at Lilleøya var en av dem.

Kristen ble nevnt på Lilleøya, i Asak, i 1806.

Ole ble nevnt på Lilleøya, i Asak, i 1806. Det ble da avholdt skifte etter ham. Boet var på netto riksdaler 14-1-8.

Kristian ble nevnt på Lilleøya, i Asak, i 1807.

Hans ble nevnt på Lilleøya, i Asak, i 1807. Det var muligens samme person som Hans Olsen. Han var da fadder.

Syver Amundsen ble husmann på Lilleøya i 1808. Han nevnes første gang i 1808.

Carsten ble tilskjøtet Lilleøya den 24 mars 1808. Dermed var Lilleøya skilt ut fra Veden. Bruket ble solgt på auksjon etter forlangende av fru Ziegler på Veden. Kjøpesummen var 500 riksdaler. Vedens eier forbeholdt seg fiskerett på øyas grunn uten innskrenkning.

Søren Olsen ble husmann på Lilleøya i 1810. Han fikk dette året kontrakt med Tank.

Syver ble nevnt på Lilleøya, i Asak, i 1811.

I matrikkelarbeidet 1819 tilhørte Lilleøya matrikkel nummer 179 Veden som var skyldsatt til 4 skippund og 19 lispund tunge. Lilleøya fikk eget løpenummer 97. Brukeren var oppgitt å være Søren Olsen, sammenligningstallet ble satt til 1, og det ble anmerket at bruket har anledning til ferskvannsfiske.

Husmannen på Lilleøya betalte i 1820 (og det gjaldt antagelig også fra 1810) en årlig avgift på 11-24 speciedaler for plassen (i riksbankdaler var det 84, i riksdaler 14). I 1824 og frem til 1827 var avgiften 8 speciedaler. Fra og med 1828 ble avgiften for Lilleøyas lodd i Ganerødfløtningen lagt til med 4 speciedaler slik at samlet avgift var 12 speciedaler. Denne årlige avgiften holdt seg antagelig frem til Lilleøya ble selveierbruk.

Ole Mathisen ble husmann på Lilleøya i 1822 etter Søren Olsen. Søren betalte avgiften siste året i 1821.

Ole M. Lilleøya var nevnt i auksjonen etter Ole Hansen på Holene i 1826.³

David ble tilskjøtet Lilleøya den 19 november 1830 fra Carsten. Det var et auksjonsskjøte fra Carsten Tanks konkursbo. Kjøpesummen til kjøpmann Faye var 230 speciedaler.

Lilleøya ble skyldsatt 30.11.1830 etter rekvisisjon fra Faye. Det ble oppgitt at øya har "hovedbygninger til fornødenhet", at man kunne fø 1 ku og 4 sauer, og at man kunne så 2 tønner havre og utsette 1 /2 tønne poteter. Bruket ble skyldsatt til 1/16 av Vedens skyld (som var på 4 skippund 13 lispund 28 bismermark), altså 5 lispund 31 bismermark. Veden forbeholdt seg visse rettigheter.

Ole Mathisen Lilleøya hadde plassen til 1831.

Rasmus Simensen ble tilskjøtet Lilleøya den 23 oktober 1833 fra David. Han kjøpte bruket for 300 speciedaler. Obligasjonen var datert året før, så det var nok da han overtok.

Rasmus avstod 21.3.1837 et mindre jordstykke for 9 speciedaler til en navngitt (men ikke tydet!) person.

Lilleøya fikk i 1838 matrikkelskylden 2 ort 5 skilling.

Rasmus Simensen hadde på Lilleøya i 1865 1 hest, 4 kyr og 2 får. Han sådde 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg, 4 tønner havre, 4 tønner poteter, 1/8 tønne hvete og 1/8 tønne erter.

Anders Rasmussen ble tilskjøtet Lilleøya den 26 april 1866 fra Rasmus Simensen. Anders overtok gården etter sin far mot 230 speciedaler og føderåd til foreldrene. (Faren oppføres imidlertid fortsatt som bruker i 1875???).

Kristian ble nevnt på Lilleøya, i Asak, i 1875. Han var jordbruker på Nordre Lilleøya. Også i 1878/1879 nevnes han på øya, og da var han angivelig eier av stue og uthus.

I 1875 hadde Anders Rasmussen 1 hest og 3 kyr. Han sådde 3/16 tønne rug, 5/16 tønne bygg, 2 1/2 tønne havre og 3 tønner poteter.

Kristian Johansens utsæd på Lilleøya nordre i 1875 var 1 tønne poteter.

I matrikkelen 1886 ble Lilleøya skyldsatt til mark 1,08.

Anders oppføres i folketellingen i 1910. Han (Anders Rasmussen) var selveier og jobbet med fløtning og jordbruksarbeid. Bodde der sammen med sin kone (Mathea Olgren).⁴

Petter Edvin Eliassen ble tilskjøtet Lilleøya den 1 april 1914 fra Anders Rasmussen. Skjøtet var fra arvingene, og kjøpesummen var kr. 3.000.

En hyttetomt på Lilleøya ("tomt nr. 1") ble festet bort til kjøpmann Norman Brun 5.6.1939.

Solveig Eugenie ble tilskjøtet Lilleøya den 6 juni 1945 fra Petter Edvin Eliassen. Hun var hans sønnedatter. Kjøpesummen var kr. 5.000. Petter skulle ha rett til å bo på eiendommen resten av livet, og Frithjof Bye (Petters sønn, Solveigs far) skulle ha rett til å forvalte eiendommen til sin død. Se Frithjof E.

Den mest kjente, men dog oppdiktede, oppsitteren på Lilleøya gjennom tidene er utvilsomt Alv Udda. Denne skogskjempen er hovedpersonen i forfatteren Frithjof Byes romaner fra det lokale sagbruksmiljøet.

Lilleøya eies i dag (2020) av etterkommere etter Frithjof Bye.