Personside 5 175

Det finnes en rekke eldre kart for Brekke/Ganerød-området hvor gårder og plasser etc. er tegnet inn.

Ganerød-grenden er vel egentlig en betegnelse på området rundt Ganerød under Holene gård. Men da dette var et sentrum i dette området er det her også brukt som et fellesnavn for området, og felles historie og illustrasjoner for de omkringliggende gårder og plasser er derfor omtalt under dette stedet.

I RB 1397 nevnes under Asak-presten "I Nese h. øyris bool". I flg. Sætrang betyr det at Nes skyldte 1/2 øre til Asaks prest. Senere (nevnt 1575 og senere) var nok denne kommet i Berg prestebords eie og den var da satt til 3 skinn. Etterhvert ble dette festet som en grunnbyrde på gården, betalt med 30 skilling senere 1 krone. I 1723 (fogderegnskap) og 1740 står det at parten tilhører Idd prestebord.

En annen part "I Nese h. øyris bool gek af h. løypi." tilhørte i 1397 Asak kirke ( i følge Sætrang betyr dette 1/2 øre til kirken). Senere var det Rokke kirke som hadde denne parten, og i 1575 og senere var den satt til 9 skinn. Etterhvert ble også dette festet som en grunnbyrde, betalt med 90 skilling senere 3 kroner. Fra 1860 ble retten overlatt Asak kirke.

Nestangen, i Asak, var fra gammelt av plass under Nes, i Asak.

På kartet vises beliggenheten til gården Nes, antatt omtrentlig beliggenhet til den gamle plassen Nestangen samt hvor de øvrige underliggende plassene ligger. . Se også Nesbukta, Nesmoen, Nestangen, Skjæret, og Sydnes.

Nes benevnes tidlig som ødegård. Det tyder på at den ble liggende øde etter svartedauen. Som det fremgår videre kan det se ut som gården lenge lå under Holene. De som var oppsittere på Nes bodde antagelig som leilendinger eller husmenn på plassen Nestangen. Først langt ut på 1800-tallet ble selve gården gjenreisst. Nes i Asak, som var en såkalt ødegård, vel fordi den lå øde etter Svartedauen, ble på 1600-tallet brukt av oppsitteren på gården. Dette er første gang nevnt i 1618. Antagelig var dette tilfelle til ca 1740 da det var bonden på Rød i Torpedalen som overtok.

I 1618 oppføres Jon Holene med 1 hud i Nes. Det kan selvsagt hende han var eier av denne parten, men det fremgår senere i regnskapene at "ødegården Nes" brukes under Holene. Dette nevnes i 1620-22, 1624-29 og 1632-44. Se også Jon og Holene (bønder).

Utover på 1600-tallet nevner lensregnskapene husmenn som kan ha vært på denne gården. Det er Rasmus Nes i Rokke som nevnes i 1629 og 1632. En Rasmus på Rokke ødegård er nevnt i 1637. I årene 1638-44 nevnes husmannen Laurits Nes i Rokke.

9 skinn i Nes var i kongens eie. Dette er nevnt i 1662 - og også senere i 1705, 1723 og 1725. Samlet skyld for gården var i 1662 1 hud og 9 skinn, og det var også det den ble satt til i matrikkelen 1665. I 1664 er den oppgitt til 2 huder - men det kan ikke sees i andre år. I prestens innberetning (1665?) ble Nes i følge Sætrang oppført som leilendingsgård under Herrebrøden sammen med en rekke andre gårder. Det er imidlertid mulig at alt dette var kongens gods som var ført opp under denne gården. Bør sjekkes nærmere.

Nes ble også i 1664/65 brukt under Holene. To husmenn var da oppført, det var soldaten Anders Nilsen (f. ca. 1640) og Torbjørn Svendsen (f. ca. 1624).

I 1711 var det også en husmann under Nes, Anders Børgesen. Han var soldat og hadde moren og søsteren hos seg.

Kristen Svendsen Ganerød ble bruker på Nes i 1711. Han nevnes i 1711.

I 1723 oppføres Reier Pedersen som oppsitter på Nes gård. Antagelig er dette den samme som brukeren på Holene og viser at Nes igjen (eller fortsatt?) var brukt under Holene. Reier Holen betalte landskyld til presten for 3 skinn i Næs i Torpedalen i 1725. Se også Nes, Reier Pedersen, og Holene (brukere).

Matrikkelen 1723 er første gang det angis et navn på en plass under Nes, men selvsagt kan de husmennene som tidligere er omtalt under Nes ha holdt til på samme plassen.

Kongen auksjonerte i 1726 og 1727 bort sitt gods i Idd. Muligens var det samtidig at Nes ble solgt. En løytnant Scharffenberg var kommet som eier av de 9 skinn i 1729, og han nevnes også i 1740.

Halvor Pedersen ble bruker på Nes mellom 1732 og 1734. Det oppgis at brukeren var sersjant Halvor Pedersen. Fra andre kilder vites det at han hadde Holene gård så dette viser at Nes fortsatt lå under Holene. Se Holene (brukere).

I årene 1735-39 ble det betalt landskyld for 3 skinn i Nes til presten i Berg. Men det fremgår ikke da noe navn på eier eller bruker. Fra 1740 og fremover oppgis eierne på Rød i Torpedalen (Romedal og etterhvert Grønlund) som betalere av landskylden, og antagelig overtok vel da Rød-eierne gården på det tidspunktet. Se også Halvor Pedersen.²

I 1740 oppføres en Halvor som oppsitter på Nes. Antagelig er dette Halvor Pedersen på Holene og viser at gården fortsatt ble brukt under den gården. Se også Halvor Pedersen og Holene (brukere).

Romedahl på Rød i Torpedalen var i 1750 eier av Nes. Det var da ikke oppført noen bruker på Nes - og heller ikke nevnt noe om at det fortsatt ble brukt under Holene. Sannsynligvis ble det derfor nå brukt under Rød. I 1760 var det fortsatt ingen bruker oppført, og Romedahls dødsbo var oppført som eier. Se også Holene (brukere).

For 1755 finnes et manntall for Idd og Marker fogderi som gir god oversikt over oppsittere og husmenn. Det er oppgitt at Nes brukes av hr Romedahl på Rød og ikke har egen oppsitter. Det var en husmann. Hans navn var Anders Jakobsen. Det m�� ha vært plassen Tangen. Denne Anders kan være den samme Anders Jakobsen som senere var på Hasleto. Se også Nestangen og Anders Jakobsen.³

Jens Grønlund (senere, f.eks. i 1774, titulert prokurator) fikk 12.6 1760 skjøte på 3 huder i Rød. Antagelig overtok han samtidig parten i Nes. Det synes å være en viss navneforvirring enten i kildene eller avskriften for i regnskapene oppføres en Mons Grønlund t.o.m. 1776, mens det er Jens Grønlund i 1777/78 og 1783. Jens Grønlund var oppsitter på Rød til sin død i 1787. Se også Jens og Rød i Torpedalen.

Etter manntallet i 1762 bodde det ingen på eller under Nes. Gården ble brukt under Rød. I 1765 nevnes imidlertid Anders under Nes og i 1766 Anders Tangen. Formodentlig er det samme person, og han hadde vel da plassen Tangen. Fremover antas det at brukeren på Nes hadde Tangen eller Nestangen som det etterhvert kalles mer og mer. Brukerne fremover er derfor heretter behandlet under denne plassen.

Krigsberg, i Asak, var plass under Nes, i Asak. Eneste gangen denne er funnet nevnt er i 1766 - da vises plassen på to forskjellige kart (som begge synes utarbeidet det året). Det er litt uklart om navnet er Krigsberg eller Krigsborg. De to kartene synes å ha brukt hver sin versjon.

Et "continuations-carte" fra 1766 gir god innsikt i bebyggelsen på/under Nes. Både Nes (gård) og Nestangen er angitt som plasser (mens f.eks. Brekke er angitt som gård). Det kan tyde på at begge disse kan ha vært bebodd samtidig på denne tiden. I tillegg er det angitt en plass Krigsborg, omtrent der Skjæret ligger i dag. Se også Nes og Krigsberg.

I forbindelse med formuesskatten 1789 gis det en ganske komplett oversikt over oppsittere og husmenn. Jens Johnsen oppgis da som leilending på Næss. Han var fattig og slapp og betale skatt. Det er ikke oppgitt noen andre husmenn under Nes (men det var det heller ikke på Brekke selv om det åpenbart fantes husmenn der). Se også Nes.⁴

22.6 1793 skjøtet hans Eriksen Østby m.fl. (arvinger etter Grønlund?) Nes til Clemen Hansen Østby for 420 rdl.

På Jegerkorpskartet er ikke gården Nes avmerket. Der hvor plassen Nestangen ligger i følge andre kart er det avmerket en plass med navnet Joen! Brukeren het Jens Joensen så det tyder på at man har brukt navnet fra oppsitteren. Heller ikke plassen Krigsberg som finnes i tidligere kart på 1700-tallet er avmerket på dette kartet. Se også Nestangen og Krigsberg.⁵

Kart utarbeidet for "Jegerkorpset" i 1797 inneholder mange detaljer om området rundt gårdene Holene og Brekke.⁵

Christen ble tilskjøtet Nes den 8 mars 1799. Selger var Clemmet Heyerdahl (den samme som Clemen Hansen Østby som noen år tidligere hadde kjøpt Nes?). Kjøpesummen var 1.030 rdl. Se Karen Tygesdatter, Jens, og Nikolai Abraham Evensen.

Dines Klein ble tilskjøtet Nes den 30 juli 1810 fra Christen. Det var sønnen, og kjøpesummen var 6.716 rdl.

I matrikkelen 1838 ble Nes skyld satt til dlr. 1-1-1.

Ole Mauritsen ble tilskjøtet Nes den 24 desember 1842 fra Dines Klein. Skjøtet var fra Mamens skiftebo, og kjøpesummen var 800 spd.

Ole Mauritsen ble oppsitter på Nestangen i 1843 etter Gunder Hansen. Ole hadde kjøpt gården og overtok bruket etter leilendingen. Se Nes.

Hans Martin Svendsen ble oppsitter på Nestangen i 1847 etter Ole Mauritsen. Han overtok bruket etter sin svoger som var død i 1846. Se Nes.

Hans Martin Svendsen ble tilskjøtet Nes den 14 august 1849 fra Maurits Olsen. Maurits Olsen var Oles far og hadde overtatt eiendomsretten som eneste arving etter hans død. Kjøpesummen var 1.000 spd. Hans var Oles svoger. Se Ole Mauritsen.

Nesbukta, i Asak, Skjæret, i Asak, og Nesmoen, i Asak, var plass under Nes, i Asak.

I følge Sætrang skulle visstnok Nesbukta være det samme som tidligere Nestangen. (Og Hans Nes som hadde brukt Nestangen flyttet jo inn på Nes gård omtrent på den tiden Nesbukta oppstod). Men dette er antagelig ikke korrekt. Innplasseringen på kart tyder mere på at Nestangen lå ikke så langt fra nåværende Sydnes. Se også Nestangen.

I tiendeprotokoll for Asak kirke 1860 fremkommer at Hans Svendsen Næss hadde gården Næss. Forøvrig var husmann Gunder Hanssen på Skjæret under Næs. Oversikten synes å være uttømmende, og andre oppsittere ser ikke ut til å ha bodd under Nes dette året. Se også Gunder Hansen, Skjæret, Nestangen, og Nesbukta.⁶

Rundt 1860 bygde Hans Svendsen opp gården Nes. Det var antagelig ikke på samme sted som bruket Nestangens bygninger lå - og antagelig var det der den gamle ødegården Nes hadde vært. Fra dette tidspunktet navngis han og bruket konsekvent som Nes. Den videre brukerrekken ses på som gårdbrukere på Nes. Se også Hans Martin Svendsen.

I matrikkelen 1886 ble Nes skyldsatt til mark 2,04.

Nils kjøpte Nes i 1890. Visstnok solgte Hans gården Nes allerede i 1890 og flyttet til Sofienlund på Idd. Folketellingen 1891 viser imidlertid at han fortsatt bodde på Nes. Overdragelsen skjedde nok derfor senere, kanskje først i 1897 da eiendommen ble splittet opp.

25.11.1897 ble "Ringnes" utskilt fra Nes gård som bruksnummer 2 (skyldmark 0,68, resten av Nes var da på 1,36). Nils Johnsen Solberg fikk skjøte fra Hans Nes på denne delen 31.1.1898 for kr. 3.000. Han beholdt denne eiendommen da han solgte Nes gård.

Anders kjøpte Nes den 31 januar 1898 av Nils Severin Johnsen. Salget omfattet altså Nes utenom Ringnes. Kjøpesummen var 7.000 kroner. Skjøtet ble utstedt fra Hans Nes som ikke hadde overdratt hjemmelen til Nils Solberg. Såvidt vites bodde aldri Nils på gården, så Anders overtok nok som bruker etter Hans Nes. Se Hans Martin Svendsen.

Severin ble tilskjøtet Nesbukta den 9 oktober 1901. John var Severins svigerfar, og han var senest oppført som oppsitter i folketellingen 1900. Nesbukta (bruksnummer 3, skyldmark 0,12) ble skilt ut fra Ringnes (som da hadde gjenværende skyldmark 0,56). Selger var Nils Solberg. Se John.

Martin Pedersen ble tilskjøtet Skjæret den 15 juli 1902 fra Nils Severin Johnsen. Utskillingen var datert 09.10.1901, og Skjæret fikk da bruksnummer 4 med skyldmark 0,07 (Ringnes ble da på 0,49). Kjøpesummen var kr. 400. Martin Holm var svoger til avdøde Simen Gundersen Skjæret. Se Simen Gundersen.

Andreas oppføres i folketellingen i 1910. Han var sluseassistent, navnet var skrevet Andreas Pettersen og gården ble skrevet Næss. Hos seg hadde han kone og ni barn. Petter var kanalarbeider ved slusene, Sigvart og Ole jobbet ved jordbruket, Borghild jobbet med husarbeid, Olga med kreaturstell og Dagmar med begge deler!⁷

Andreas ble tilskjøtet Nes i 1910 fra Anders. Skjøte ble ikke tinglyst.

Etter Andreas død i 1913 ble enken sittende med Nes gård. Hun fikk 18.11.1915 bevillning til å sitte i uskiftet bo.

Ole Nes ble bruker på Nes i 1915. Ole Nes drev etter hvert gården sammen med sin mor Augusta som satt i uskiftet bo. I 1922 solgte hun til en svigersønn, men ble boende på gården til den i 1924 ble solgt til andre folk.

Sydnes, i Asak, ble utskilt fra Nes, i Asak, i 1918. Først ble en liten tomt (bruksnummer 5, skyldmark 0,01) skilt ut fra Ringnes 2.7.1918. Deretter ble en noe større eiendom (bruksnummer 8, skyldmark 0,20) skilt ut fra Nes gård (som dermed var på skyldmark 1,16) 13.5.1922. Sydnes var visstnok på 1 mål fra Ringnes og 15 mål fra Nes gård. Se Severin Olsen.

Nesmoen, i Asak, ble utskilt fra Nes, i Asak, den 15 mai 1920. Den gikk ut fra Ringnes og fikk bruksnummer 6 (skyldmark 0,01). Sofie Solberg skjøtet 18.11.1920 til A. Strøm og O. Thomassen for kr. 1.000.

Ole ble tilskjøtet Nes den 6 april 1922 fra Anders. Overdragelsen var nok egentlig fra moren Augusta Pettersen, men hjemmelen var ikke overført til henne og hennes mann fra Anders Kristiansen. Kjøpesummen var kr. 12.500, hvorav kr. 600 for løsøre. Se Deoline Augusta og Ole.

Aksel Ferdinand ble tilskjøtet Nes den 2 februar 1924 fra Ole.

Nils Johnsen Solbergs enke fikk uskiftebevillning i 1903 og ble sittende som eier av Ringnes frem til 1923. 15.02.1923 skjøtet hun sammen med arvingene til sønnen Nils Solberg for kr. 3.000. På 1930/40-tallet ble det bortleid en rekke hyttetomter (12 nummererte tomter pluss øya Halvfern) på eiendommen.

I 1940 solgte Hans og Thora Sydnes. Thora utstedte skjøte til Nils Solberg for kr. 5.200 (hvorav kr. 200 for løsøre). Eiendommen ble dermed igjen en del av Solbergs "Ringnes".

Ringnes ble i 1957 overtatt av Nils Solbergs sønn Odd Solberg.

Ole Kasper overtok Nes i 1962. Han ble eier og bruker etter faren.

På 1970-tallet solgte Solberg eiendommen Sydnes (antagelig bare bruksnummer 5) til Arnold Rakeng.

Nes er etter Ole Karlsen kjøpt av nye eiere. De har pusset opp den gamle flotte hovedbygningen.