Personside 5 173

På kartet vises plasseringen til brukene og plassene tilhørende Brekke.

. Stenselven ble kanalisert utover på 1800-tallet. Brekke kanal, i Asak, lå på grunnen til Brekke, i Asak.

I 1852 ble det laget et detaljert kart over det nye sluseanlegget ved Brekke. Her ble også sagbruket med arbeiderbrakka tegnet inn.

Otteid- og Soot-kanalene som var etablert av Engbret Soot på 1830- og 40-tallet tilførte Fredrikshaldsvassdraget store mengder tømmer og aktualiserte et ønske om å kanalisere også dette vassdraget. I 1851 ble det satt ned et arbeidsutvalg og fra 1852 startet arbeidet opp. Engebret Soot var sentral både i planlegging og gjennomføring. Man begynte med å bygge sluseanlegg i den vanskeligste delen av vassdraget, nemlig Stenselven. Ved Brekke ble det bygget fire sluser, to ved Svalefoss og to litt ovenfor ved Bomfoss. Tilsammen ble det en stigning på 38 fot. Ved Krappeto ble det bygget fire sluser med en samlet stigning på nesten 44 fot (Disse var ferdige i 1857). 7. juni 1853 ble "Stens-Elv-Kanalens Aabning" feiret med en stor fest hvor 5-600 mennesker var til stede. En smykket pram med 300 mennesker om bord ble sluset opp de fire slusene i løpet av en time. Det var sang av Fredrikshalds Sangforening og militærmusikken spilte, og det ble holdt diverse taler. Soot selv var på talerstolen ikke mindre enn ti ganger - etter oppfordring av de entusiastiske tilskuerne. Se også Åpningen av Brekke sluser.¹

Fredrikshaldskanalen var Engebret Soots verk. Dette selv om det var andre som sluttførte arbeidet ved Strømsfoss og Ørje. I 1856 ble anleggene ved Brekke skadet under flommen. I 1861 styrtet dammen og to slusemurer ned i 1861. Dette medførte at slusene i Stenselven måtte bygges helt om. Finansieringen av dette var problematisk, ombyggingen kunne først starte i 1873, men 12. juni 1877 ble det gjenåpnet slik at kanalen da var farbar fra Skulerud til Tistedal! Engbret Soot døde i 1859 og slapp dermed å oppleve uhellet i Stenselven.¹

Brekke kanal, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 2 november 1877. Parsellen som ble skilt ut under navnet "Anpart av Brekke" fikk løpenummer 173 og 174 b og ble skyldsatt til 3 skill. Den ble solgt kanalselskapet. I den nye matrikkelen fikk eiendommen bruksnummer 2 (med skyld mark 0,07).

Ved Stenselven (uklart akkurat hvor, men det var på Brekkes grunn) ble det oppført et materialhus til dampskipet "Thor". Det ble taksert første gang i 1878. Huset målte 8,2 x 5,8 kvm og var 4,5 m høyt. Det var oppført dels av bindingsverk og dels av noe annet (utydet), det var bordkledt med tegltak. Huset hadde tre rom, og det var en kakkelovn med pipe fra bjelkene. Det var fire dører og tre vinduer. Undermuren hadde en høyde inntil 0,5 m.

Den delen av Nedre Ganerød som hadde vært bolig for Oleane Larsdatter ble senere brukt som kontor for Einar Olsen, som var formann ved Brekke sluser. Senere gikk det inn i Jens Pettersens bolig. Se også Brekke kanal. Se også Ganerød (nedre).²