Personside 5 168

Huset, i Asak, Seljevik, i Asak, og Hasleto, i Asak, var plass under Brekke, i Asak.

Manntallet 1664/65 oppfører flere husmenn under Brekke. Det er uvisst hvilke plasser den enkelte hadde. Se også Torgier. Se også Seljevik og Hasleto.

Anders ble nevnt på Hasleto, i Asak, i 1711. I skoskattemanntallet er han oppført som husmann med kone. Dette er første gang Hasleto nevnes.

Gert Svendsen ble husmann på Hasleto før 1723. Han er oppført som husmann i matrikkelarbeidet 1723. Også i 1727 er han nevnt på Hasleto.

For 1755 finnes det for Idd og Marker fogderi et manntall som synes komplett når det gjelder oversikt over oppsittere og husmenn. Brekke var oppført som full gård, hadde en oppsitter (John Amundsen) og fire husmenn. Husmennene var Johannes Tollefsen, Hans Olsen, Anders Olsen og Enken Seljevik. Anders Olsen er et navn som senere er kjent på Hasleto, så det kan være ganske sannsynlig at han bodde der. Mest sannsynlig bodde de to andre på Huset og Seljevik, men uvisst hvem av dem. En Johannes Tollefsen var på et tidligere tidspunkt sagmester på Ganerød, men det er ikke noe (utover navnet) som tilsier at det er samme person. Se også Hasleto, Huset, Seljevik, Johannes Tolfsen, Anders Olsen, og Brekke (brukere).¹

Et "continuations-carte" fra 1766 gir god oversikt over Brekke og omkringliggende gårder og plasser.

På kartet vises plasseringen til brukene og plassene tilhørende Brekke.

Anders Olsen ble husmann på Hasleto før 1772. Han er oppført som husmann der i 1772 (ifm to barns jordfestelse). Antagelig kom han dit tidligere, for også i 1765 er han oppført under Brekke i en annen kilde.²

Anders ble nevnt på Hasleto, i Asak, i 1773. Det var da han døde. Han var også oppført i fogderegnskapene som innerst under Brekke i 1772.

I forbindelse med formuesskatten 1789 er det i stor grad gitt oversikt over alle oppsittere og husmenn på gårdene og plassene. På Brekke er de to leiendingene oppgitt - men som fattige som dermed slapp å betale skatt. Husmennene er imidlertid ikke angitt. Disse må derfor også antas å ha vært fattige. Husmennene under Holene er imidlertid oppgitt - og betalte skatt. Se også Seljevik.³

Ettersom Anders Olsen døde på Hasleto i 1796 hadde han antagelig plassen frem til da.

Kart utarbeidet for "Jegerkorpset" i 1797 inneholder mange detaljer om området rundt gårdene Holene og Brekke.⁴

Svend Pedersen ble husmann på Hasleto før 1801. I folketellingen 1801 er en Peder Johannesen oppført på Hasleto. Dette må imidlertid være feil - han var på Fismedal. Det er flere "rariteter" i denne folketellingen for Berg. Svend Pedersen og hans familie er også oppført i folketellingen 1801, og de hadde nok Hasleto som husmannsfolk. Deres datter var også født der samme år.

Svend ble nevnt på Hasleto, i Asak, i 1803. Han var også på Hasleto ved sin død i 1806.

Ingeborg Hansdatter som var gift med Svend Pedersen er nevnt på Hasleto i 1807. Også dette kan tyde på at Svend Pedersen og Svend Jensen er samme person. Se også Svend Pedersen og Ingeborg Hansdatter.

John Larsen ble husmann på Hasleto før 1810. Han er nevnt på Hasleto i 1807, men fikk festekontrakt i 1810.

Berthe Jensdatter ble husmann på Hasleto i 1833 etter John Larsen som døde.

Lars Johnsen ble husmann på Hasleto i 1842 etter Berthe Jensdatter. Han overtok plassen etter sin mor.

22. november 1852 utstedte Halvor Jensen pva eierne husmannskontrakter på fem plasser. Kontraktene var på oppsigelse. Det er ikke skrevet av hvilke plasser det gjaldt, men det antas å være Huset, Store og Lille Seljevik, Hasleto og Oddeholm. Se også Huset, Seljevik lille, Seljevik store, Hasleto, og Gildre.

I Asak kirkes tiendeprotokoll for 1860 som gir en rimelig fullstendig oversikt over oppsittere i sognet oppgis Lars Johnsen som husmann på Hasleto.⁵

Johan Ludvig Svendsen ble forpakter på Hasleto omtrent 1907 etter Lars Johnsen. Ludvig var nevø av Lars og overtok etter hans død.

Ludvig oppføres i folketellingen i 1910. Han (Ludvig Svendsen) var leilending og arbeidet med fløtning og jordbruksarbeid. I tillegg til Ludvig var kona og fem barn på plassen (datteren Anna var ikke der).⁶

I 1947 flyttet Ludvig og Valborg fra Hasleto til Tistedalen.

Hasleto, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 22 mars 1949. Den fikk bruksnummer 8 (skyld mark 0,22).