Huset, i Asak, Seljevik, i Asak, og
Hasleto, i Asak, var plass under
Brekke, i Asak.
Det ble tidlig to bruk på Seljevik, nemlig store og lille. Men frem til ca 1830-tallet er det vanskelig å skille dem i kildene. Oppsitterne er derfor beskrevet samlet på Seljevik frem til da. Se også
Seljevik lille og
Seljevik store.
Rasmus ble nevnt på Seljevik, i Asak, i 1638. Han var da oppført som husmann i lensregnskapene. Dette er første gang Seljevik er nevnt i kildene.
Ole ble husmann på Seljevik før 1640. Han nevnes 1640-42.
Poffuel ble nevnt på Seljevik, i Asak, i 1643. Han er oppført som husmann i lensregnskapene 1643.
Ble husmann på Seljevik i 1655. Han er oppført som husmann i 1654. Ettersom også Oluf Seljevik er oppført det året kan det tenkes at det på dette tidspunktet var to brukere her - men ikke nødvendigvis. Nils nevnes videre i 1655-56 og 1657-59.
Manntallet 1664/65 oppfører flere husmenn under Brekke. Det er uvisst hvilke plasser den enkelte hadde. Se også
Torgier. Se også Seljevik og
Hasleto.
Oluf Seljevik ble nevnt på Seljevik, i Asak, i 1700. Det var muligens samme person som
Ole Seljevik.
Svend ble husmann på Seljevik før 1711. Han er oppført i skoskatten 1711 med kone. I 1723 var Svend husmann på Lille Seljevik (første gang denne benevnelsen er sett). Antagelig var det vel samme Svend.
Peder ble nevnt på Seljevik, i Asak, i 1723. Han var da husmann på Store Seljevik (første gang denne nevnes).
For 1755 finnes det for Idd og Marker fogderi et manntall som synes komplett når det gjelder oversikt over oppsittere og husmenn. Brekke var oppført som full gård, hadde en oppsitter (John Amundsen) og fire husmenn. Husmennene var Johannes Tollefsen, Hans Olsen, Anders Olsen og Enken Seljevik. Anders Olsen er et navn som senere er kjent på Hasleto, så det kan være ganske sannsynlig at han bodde der. Mest sannsynlig bodde de to andre på Huset og Seljevik, men uvisst hvem av dem. En Johannes Tollefsen var på et tidligere tidspunkt sagmester på Ganerød, men det er ikke noe (utover navnet) som tilsier at det er samme person. Se også
Hasleto,
Huset, Seljevik,
Johannes Tolfsen,
Anders Olsen, og
Brekke (brukere).
2 "Continuations-Carte" 1766 - Brekke med plasser
Et
"continuations-carte" fra 1766 gir god oversikt over Brekke og omkringliggende gårder og plasser.
På kartet vises plasseringen til brukene og plassene tilhørende Brekke.
Johannes Johannesen ble husmann på Seljevik før 1772. Dette året nevnes han som husmann under Brekke. Antagelig var det på Seljevik, i hvert fall var han der da han døde i 1794.
Ole ble husmann på Seljevik i 1772. Husmannen Ole Seljevik (skrevet Sillevig) betalte i 1772 for jordfestelse av et barn.
3 Svend ble nevnt på Seljevik, i Asak, i 1785. Det var på 1780-tallet.
I forbindelse med formuesskatten 1789 er det i stor grad gitt oversikt over alle oppsittere og husmenn på gårdene og plassene. På Brekke er de to leiendingene oppgitt - men som fattige som dermed slapp å betale skatt. Husmennene er imidlertid ikke angitt. Disse må derfor også antas å ha vært fattige. Husmennene under Holene er imidlertid oppgitt - og betalte skatt. Se også Seljevik.
4 Kart utarbeidet for "Jegerkorpset" i 1797 inneholder mange detaljer om området rundt gårdene Holene og Brekke.
5 Anders Olsen ble husmann på Seljevik før 1801. Han var husmann på Store (?) Seljevik i 1801.
Anders begjærte 23.2.1807 auksjon over løsøret. Muligens var det i forbindelse med oppgjør etter Berthe som var død i 1805. Han kalles da Seljevik, og hadde antagelig fortsatt plassen. Auksjonen ble imidlertid avholdt på Brekke. Den innbrakte 55-19 riksdaler.
Ole Mathisen ble husmann på Seljevik før 1810. Det er uvisst hvorvidt han kom til Store eller Lille Seljevik. Mange år senere hadde han etter å ha bodd noen år annet sted Store Seljevik, men det trenger ikke å bety at han var på Store Seljevik fra starten. Hans etterfølger som husmann i 1822 var i mange år på Seljevik og i hvert fall etter 1832 var det helt sikkert Lille Seljevik.
Tormod Jensen ble husmann på Seljevik i 1822 etter
Ole Mathisen. Antagelig var dette Lille Seljevik, men helt sikkert er det først fra 1832 at Tormod hadde den delen av Seljevik.
Tiendeboka for Berg fra 1827 er meget uryddig, men en del informasjon er mulig å ta ut. En merkverdighet er at den opererer med brukene Store og Lille Huset. Disse betegnelsene har aldri vært sett noe annet sted, og det kan derfor tenkes at det forveksles med Store og Lille Seljevik. Det står da kommentert at sistnevnte (altså Lille) var ødelagt. Så det kan være et tegn på at Lille Seljevik var ubebodd og kanskje hadde vært det i lengre tid.
6 Se videre på
Seljevik store, i Asak, og
Seljevik lille, i Asak,.