Personside 5 147

Buretangen, i Idd1

Buretangen i dag. Tuftene etter den gamle plassen ligger ved skogkanten midt på. (Ca 1980).
Utsyn fra der husene på Buretangen antagelig lå.


Holenekasa, i Idd, Hauglund, i Idd, Trollnes, i Idd, Fagerli, i Idd, Salen, i Idd, Bommen, i Idd, og Buretangen, i Idd, var plass under Holene, i Idd. Husmennene på plassene arbeidet i fløtningen og i skogen for Holenes eiere. Fløtningen ble på et tidspunkt organisert i lodd, hvor de enkelte eiendsombesitterne langs vassdraget hadde sine rettigheter, som igjen skapte arbeid for husmannsfolket. Husmennene øst for Holene hadde sine rettigheter/plikter i Stensfløtningen (dvs. gjennom Stenselven ned til Ganerød), mens husmennene vest for Holene arbeidet i Ganerødfløtningen (dvs. fra Ganerød over Femsjøen til Tistedalen).
"Continuations-Carte" 1766 - utsnitt Ganerød


Et "continuations-carte" fra 1766 gir en god oversikt over bebyggelsen på Ganerød og plassene i nærheten på dette tidspunktet.

Jørgen ble husmann på Buretangen før 1711. Han nevnes da med kone og ett barn i manntallet.

Amund ble husmann på Buretangen før 1723. Han nevnes i matrikkelen dette året.

Et manntall fra 1755 gir en tilsynelatende fullstendig oversikt over alle gårdbrukere og husmenn i Idd og Marker, herunder for Holene i Idd. Halvor Pedersen var gårdmann. Det var oppført 13 husmenn. Tre av plassene er navngitt, det er Trollnes hvor Brynild var husmann, Hauglund med Anders og Holenekasa med Brynild. Av de øvrige kan mange plasseres ut fra kunnskap fra omtrent samtidige kilder. Halvor Hansen vet vi var på Tangen i 1762. Christopher Mogensen var i alle fall senere på Fagerli. Joen Jensen var antagelig også på Fagerli, selv om han oppføres på Ganerød da han døde i 1756. Arve Haraldsen var i annen kilde fra samme år på Bommen. De ytterligere seks husmennene er det noe uvisst hvor var. Det er ukjent om Salen var bebodd på dette tidspunktet. Forøvrig var nok de andre enten på Ganerød - eller at det var flere husmenn på noen av de nevnte plassene.
Niels Andersen er ikke kjent fra andre kilder. Anders Nielsen er antagelig den samme som døde på Ganerød i 1763, kanskje den samme som på Bua (en av stuene på Ganerød) i 1740. Peder Olsen er også nevnt under Holene i 1762, antagelig p�� Ganerød. Ole Albertsen var Brynild Trollnes sin svigersønn og var der i hvert fall 1759. Kanskje hadde han en annen plass dette året siden han oppføres som husmann? (men ikke nødvendigvis...). Amund Christoffersen er også nevnt under Holene i 1762, antagelig på Ganerød. Peder Simensen er ikke nevnt under Holene i 1762, men var der i 1772, da antagelig på Bommen. Uvisst hvor han kan ha vært i 1755.2

Halvor Hansen ble husmann på Buretangen før 1762. Han nevnes i manntallet dette året.

Ble husmann på Buretangen omtrent 1785. Han nevnes på 1780-tallet - men det er uvisst om det var Tangen under Holene.

Anders ble husmann på Buretangen omtrent 1785. Han nevnes på 1780-tallet.

I formuesskatten 1789 oppføres Anders Tangen som en av husmennene under Holene. Han svarte 12 skilling.3

Kart utarbeidet for "Jegerkorpset" i 1797 inneholder mange detaljer om området rundt gårdene Holene og Brekke.4

På kartet nedenfor vises hvor de enkelte Fagerli-plassene samt Buretangen lå. Posisjonen for Buretangen er der husene synes å ha ligget i terrenget, selv om det er dårlig med spor på plassen.

Brynild Andersen ble husmann på Buretangen før 1801. Han var husmann på Tangen i 1801. En Brynild Andersen nevnes i en auksjon på Ganerød i 1794 - så det er godt mulig han var på Tangen allerede da.

Jan Olsen ble husmann på Buretangen før 1801. Også Jan var husmann på Tangen i 1801. Han var imidlertid uten jord og tituleres også dagarbeider. Jan er også nevnt i 1799 - da på Buretangen. Det er første gang navnet Buretangen er sett skrevet.

Peder Johnsen ble husmann på Buretangen før 1807.

Sidsel Maria Hansdatter ble husmann på Buretangen i 1850 etter Peder Johnsen som døde.

Johan Pedersen ble husmann på Buretangen i 1854 etter Sidsel Maria Hansdatter. Han overtok plassen dette året.

Sidsel Maria Hansdatter ble husmann på Buretangen i 1858 etter Johan Pedersen som døde. Hun ble igjen sittende med plassen som enke.

Sidsel Maria Hansdatter betalte avgiften for 1859. Plassen Buretangen ble så nedlagt i 1860. Jordveien ble da overtatt av det vestre bruket på Fagerli, mens fløtningsloddet gikk til Mellom Fagerli. Se også Fagerli (vestre) og Fagerli (mellom).
Sist redigert10 oktober 2023 19:23:29

Kilder

  1. Notater fra før kilder registrert i system
  2. Manntall 1755 Idd og Marker - Kristiania stiftamt
  3. Fogderegnskap Idd og Marker
  4. Kart Jegerkorps 1797, Kortsamlingen, Det kongelige bibliotek, København, Det kongelige bibliotek, København