Personside 5 052

Brekke, i Asak1

Navnevarianter:

Strømslund, i Asak.1

Brekke med Turisten i forkant. Bildet tatt i 1925. Elektronisk kopi fra Egil Brekke.


Brekke er en gård i Berg.
Gamle kart over Brekke/Ganerød-området.


Det finnes en rekke eldre kart for Brekke/Ganerød-området hvor gårder og plasser etc. er tegnet inn.

De eldste brukte navneformene var i følge Rygh "i Brekko" (RB 504, 1397), "Breche" (St. 27b, 1575, 1593, 1604 1/1) og Bræche (1723). Navnet skal komme av "brekka", dvs. bakke.2

I 1344 opplyses det i en kilde (DN IV s. 228 15/3 1344) om kongens jordegods i Skjeberg tinglag. Blant annet nevnes da "Straumslund". Denne gården skyldte i 1397 seks øre til Idd prestebord. I 1575 oppgis Idd prestebord å ha en part på 1 hud i Brekke. Det fremgår i et makeskifte i 1628 at denne parten var "Vestre Strømslund". Strømslund må altså ha vært en gammel gård eller eiendom ved Brekke. Rygh omtaler den som en forsvunnet gård i Idd (sannsynligvis som følge av at Idde-presten eide den).

Gildre, i Asak, var fra gammelt av et bruk som lå under Brekke, i Asak. I 1397 hørte et halvt ertugs bol av Brekke til Asak kirke. Berg kirkes prest hadde så av Gildre "all jorden vskaddo ui som Asaka kirkia aa". I følge Sætrang må dette bety at også Asak kirkes del gikk av Gildre, og at altså Gildre må ha vært et underbruk av Brekke på denne tiden. Berg prestebords part i Brekke oppgis i 1575 til 2 skinn og senere til 3 skinn. I 1665 og 1669 sies det at disse 3 skinnene av Brekke var Gildre. Dette ble etterhvert en grunnbyrde på Brekke, etterhvert betalt med 30 skilling og senere 1 krone. I senere tid ble Gildre gjenryddet som en husmannsplass under Brekke.

Huset, i Asak, Seljevik, i Asak, og Hasleto, i Asak, var plass under Brekke, i Asak.

På Brekkes grunn lå vannfall i Stenselva. Det ble tidlig bygget ut med sagbruk, se Brekke sagbruk, i Asak.

Brekkekasa, i Asak, var plass under Brekke, i Asak. De første årene ble plassen kalt Brekkebråten (navnet sett første gang i 1857). Den ble oppført i 1855 som en plass med tilknytning til sagbruket ved Brekke.

Ganerød-grenden er vel egentlig en betegnelse på området rundt Ganerød under Holene gård. Men da dette var et sentrum i dette området er det her også brukt som et fellesnavn for området, og felles historie og illustrasjoner for de omkringliggende gårder og plasser er derfor omtalt under dette stedet.

Tryg ble nevnt på Brekke, i Asak, i 1576. Han var da lagrettesmann.

Brekke var "hel" gård i bygningsskatten 1593.

Torbjørn ble bruker på Brekke før 1601.

Marit ble leilending på Brekke før 1613. Hun nevnes i 1613 og 1614 - og var vel kanskje Torbjørn Brekkes enke.

I 1614 oppføres Brynild som bruker av Brekke sag (samtidig som Marit oppføres som leilending på Brekke). Se også Torbjørn og Marit.

Brynild Hansen ble leilending på Brekke før 1618. Brynild (Hansen?) nevnes som leilending på Brekke 1618, 1620, 1622, 1624-25, 1627-29, 1632-43, 1645-47 ("gift" i 1645), 1657 og 1659. I 1644 står lensmannen oppført som bruker. Det er noe uklart om det er den samme Brynild hele tiden.

Halvor ble eier på Brekke før 1618. Halvor Nordby i Berg oppføres som eier av 2 huder i Brekke i Torpedalen (pantegods med bygsel). Notatene rundt dette er uklare, så årstallet er uvisst. Ut fra de uklare notatene ser det ut til at han i 1624 eide 1 1/2 hud i Brekke - og samtidig da også Nordby m.m. Det er også notert at han eide (1 1/2 hud?) i 1618, 1620 og 1622, mens det står "ingenting" for 1614 og 1626. Dette kan altså tyde på at Halvor har hatt gården som pantegods omtrent i perioden 1618 - 1624.

Brynild utstedte den 13 juli 1618 brev til AndersBrekke sagbruk, i Asak, og Brekke, i Asak,. Det gjaldt en sag Anders Olsen skulle bygge på Brekke mot årlig fosseleie på 4 rdl. Brevet ble fremlagt i en sak på Holene 12.3.1668. Brynild var død før dette.

Brynild utstedte den 15 mai 1619 brev til Nils Kristensen på Brekke, i Asak, og Svale sag, i Idd,. Det var et bevillningsbrev til Nils Kristensen på den øvre bukt overfor Svale sag på Brekke land (fremlagt i sak på Holene 12/3 1668).

I 1631 fikk Anders Olsen makeskiftet til seg eiendommen Strømslund. Også rikskansler Jens Bjelke forsøkte å få makeskiftet til seg eiendommen. Saken er nærmere beskrevet av Munthe (se side 16). Brev om dette finnes i '"Norske Riksregistranter". Først var det et brev datert København 3.12.1628 til Gerlof Nettelhorst (lensherren). Det gjaldt 1 hud med bygsel i Brekke tilhørende Idd prestebord som av Anders Olafssøn skulle makeskiftes med tilsvarende i Vestre Kjølen i Berg. Antagelig ble dette ikke noe av for i et brev datert samme sted 26.3 1630 til Christopher Urne står det om at rikskansler Jens Bjelke til Østeraat skal få Strømslund tilhørende Idd prestebol hvis han vil gi like mye som Anders Olafssøn. Så kommer det tre brev datert Glückstadt 28.8 1631. Først en konfirmasjon på Anders Olafssøns makeskifte på gården Strømslund 1 hud med bygsel (tilh. Idd prestebol) samt et stykke jord innelukket i Brekke (ingen skog eller mark ned til elven) mot Torp i Rakkestad (1 hud med bygsel) og Kildebo samme sted (1/2 skippund med bygsel). De to andre brevene var hhv. gjenbrev for Anders Olafssøn og brev til Christopher Urne over det gods som var tillagt Idd prestebol.

Anders ble eier på Brekke før 1639. Fra 1639 oppgis Anders Olsens skyld til 2 huder. Denne skylden oppgis også i 1647, 1649 og i 1650-55 (muligens også i de andre årene i mellom da det bare er notert "fra 1639"). I hvert fall i årene 1650-55 er det ingen annen skyld enn disse 2 hudene som er oppgitt på Brekke. I 1662 er parten (som da er tilfalt hans arvinger) satt til 2 huder og 9 skinn. Det er noe uklart hva som er disse 2 hudene og disse 9 skinnene (jfr. overtakelsen av Strømslund på 1 hud ovenfor og overtakelsen fra bondeslekten på Brekke nedenfor). Totalt var Brekke på 3 huder inkl. de 3 skinnene som tilhørte Bergs-presten.

I 1639 oppføres Brynild som bruker av en del av Brekke sag på Holene land. Dette viser antagelig at Brekke gård hadde rettigheter i denne sagen - som antagelig var Brekke sag på Ganerød.

Peder utstedte den 16 november 1640 brev på Brekke, i Asak. Gjennom brevet (fra Peder Madsen Medbø som var svoger til Nils Torbjørnsen Brekke) pantsatte han sin part i Brekke med bruk for det utlegg Anders hadde gjort til innløsning av 1 hud i Strømslund m.m. i 10 åremål.

Jon utstedte den 19 juni 1641 brev til Anders Olufsen på Brekke, i Asak. Gjennom brevet (fra Jon Olsen Toreby som var svoger til Nils Torbjørnsen Brekke) pantsatte han sin part i Brekke med bruk for det utlegg Anders hadde gjort til innløsning av 1 hud i Strømslund m.m. i 9 åremål.

Nils utstedte den 9 juli 1641 brev til Anders Olufsen på Brekke, i Asak. Gjennom brevet (fra Nils Torbjørnsen Brekke) pantsatte han sin part i Brekke med bruk for det utlegg Anders hadde gjort til innløsning av 1 hud i Strømslund m.m. i 9 åremål.

Tryg utstedte den 4 januar 1642 brev til Anders Olufsen på Brekke, i Asak. Gjennom brevet (fra Tryg Torbjørnsen Låby som var bror til Nils Torbjørnsen Brekke) pantsatte han sin part i Brekke med bruk for det utlegg Anders hadde gjort til innløsning av 1 hud i Strømslund m.m. i 9 åremål.

Nils utstedte den 8 april 1649 brev til Anders Olufsen på Brekke, i Asak. Gjennom brevet (fra Nils Torbjørnsen Brekke) overdro han all sin odelsrett i Brekke til Anders.

Nils utstedte den 10 februar 1659 brev til Anders Olufsen på Brekke, i Asak. Brevet til Anders Olsens arvinger fra Nils Torbjørnsen Brekke og hans søsken og svogre gjaldet Brekke, alle mot pengesum. Nils hadde bygselen og overdro all odelsrett med hustrus samtykke. Også nevnt: Tryg Brekke, Jon Olsen Toreby, og Peder Madsen Medbø.

Etter at Anders Olsen overtok som eier av Brekke er det forskjellige rekker av brukere og eiere på Brekke. Disse er derfor beskrevet på forskjellige sider. Se også Brekke (brukere) og Brekke (eiere).

Manntallet 1664/65 oppfører flere husmenn under Brekke. Det er uvisst hvilke plasser den enkelte hadde. Se også Torgier. Se også Seljevik og Hasleto.

Brekke hadde i den gamle matrikkelen fra 1665 matrikkelnummer 199 og skyld 3 huder.

Brekke postering, i Asak, lå ved Brekke, i Asak. "Brekke postering" var på 1700-tallet et forsvarsanlegg som var oppført ned mot Stenselven - på Brekke gårds grunn.

I matrikkelen for 1723 nevnes at gården har fire husmannsplasser og skog til husbehov. Det anmerkes at man tidligere hadde to sager i Svalefossen, og at man nå ønsker å søke bevillning for å bygge disse opp (se nærmere under Svale sag). Dette kunne imidlertid ikke hensyntas i takseringen. Videre nevnes det at Brekke er noe fortjent med tømmerfløtning i Ganerødelven, og at den har årlig avgift og innkomst av underliggende låkesteder. Gården ligger i solli. Utsæden var på 1 tønne blandingskorn, 8 tønner 1 skjeppe havre og 1/2 setting rug (med plassene). Den avlet 13 lass høy (med plassene). Av dyr var det 2 hester, 6 kreatur og 6 sauer. Den gamle taksten var på 3 huder og det ble foreslått ingen forhøyelse eller avtakelse.3

For 1755 finnes det for Idd og Marker fogderi et manntall som synes komplett når det gjelder oversikt over oppsittere og husmenn. Brekke var oppført som full gård, hadde en oppsitter (John Amundsen) og fire husmenn. Husmennene var Johannes Tollefsen, Hans Olsen, Anders Olsen og Enken Seljevik. Anders Olsen er et navn som senere er kjent på Hasleto, så det kan være ganske sannsynlig at han bodde der. Mest sannsynlig bodde de to andre på Huset og Seljevik, men uvisst hvem av dem. En Johannes Tollefsen var på et tidligere tidspunkt sagmester på Ganerød, men det er ikke noe (utover navnet) som tilsier at det er samme person. Se også Hasleto, Huset, Seljevik, Johannes Tolfsen, Anders Olsen, og Brekke (brukere).4
"Continuations-Carte" 1766 - Brekke med plasser


Et "continuations-carte" fra 1766 gir god oversikt over Brekke og omkringliggende gårder og plasser.

På kartet vises plasseringen til brukene og plassene tilhørende Brekke.

Kart utarbeidet for "Jegerkorpset" i 1797 inneholder mange detaljer om området rundt gårdene Holene og Brekke.5

Brekke ble taksert ifm jordavgiften 1802. Det var da to bruk som begge var på 15 lispund. Brukerne betalte begge landskyld til Berg presetebord av 1 1/2 skinn, 15 skilling, samt til eieren 14 rdl. Den ene brukeren (Nils) oppgir å føde en hest, fire fekreatur og seks får. Utsæden var (med avling i parantes) 1/12 (3/4) tønne hvete, 1/8 (1 1/2) tønne bygg og 4 (14) tønner havre. Det ble avlet 10 lass høy. Bruket (Nils') hadde 1 1/2 husmannsplass, temmelig god skog og 4 1/2 lodd i Ganerødfløtningen. Det andre bruket (Hans') hadde lik beskaffenhet.

I matrikkelarbeidet 1819 oppføres Brekke på 3 huder med to brukere, og begge disse har fått "sammenligningstall" 7. Det anmerkes at gården har "fornødne skog" og noe anledning til ferskvannsfiske.

Det ble 24. november 1827 avholdt en taksering på statsråd Carsten Tanks halvpart i Brekke gård. Den var stillt som sikkerhet for umyndiges midler. Av hus nevnes to stuebygninger, to ladebygninger med en låve, to lader, en stall og to fjøs, ett stabbur (?), en smie og en jordkjeller. Alt var av tømmer og i brukbar stand. På de underliggende fire plasser var det "fornødne" hus i brukbar stand for tre husmannsfamilier, det var kun lade på en. På jordveien ble det oppgitt �� kunne fødes tre hester, 14 kyr og 24 får. Utsæden var "for det meste måtelig". Skogen var av temmelig stort omfang, mest furu og en del gran. Av herligheter nevnes 7 lodd i Ganerødfløtningen (årlig netto 100 spd.), og beliggenheten ved Ganerødbruket og ca 1/2 mils avstand til Tistedalssagene. Taksten ble på 3.400 sølvspecies, ved kurs 2.440 species. Se også Ganerødfløtningen.

I matrikkelen 1838 fikk Brekke nytt matrikkelnummer 133 med samlet skyld på dlr 6-0-14. Den var delt i løpenumrene 173 og 174 som hver var på dlr 3-0-7. Folketellingen 1875 gir løpenummer 173 til Brekke nordre og løpenummer 174 til Brekke søndre, men da det stort sett dreide seg om en samlet eiendom er det usikkert om dette er korrekt.

. Stenselven ble kanalisert utover på 1800-tallet. Brekke kanal, i Asak, lå på grunnen til Brekke, i Asak.

22. november 1852 utstedte Halvor Jensen pva eierne husmannskontrakter på fem plasser. Kontraktene var på oppsigelse. Det er ikke skrevet av hvilke plasser det gjaldt, men det antas å være Huset, Store og Lille Seljevik, Hasleto og Oddeholm. Se også Huset, Seljevik lille, Seljevik store, Hasleto, og Gildre.

Brekke kanal, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 2 november 1877. Parsellen som ble skilt ut under navnet "Anpart av Brekke" fikk løpenummer 173 og 174 b og ble skyldsatt til 3 skill. Den ble solgt kanalselskapet. I den nye matrikkelen fikk eiendommen bruksnummer 2 (med skyld mark 0,07).

I matrikkelen 1886 fikk Brekke gårdsnummer 96 og samlet skyld var mark 19,91.

Brekke skole, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 29 november 1906. Skoletomten som ble skilt ut fikk navnet "Strømhøy" og ble solgt Berg kommune. Den fikk bruksnummer 3 (skyld mark 0,01).

Brekke kraftanlegg, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 18 september 1914. Parsellen ble kalt "Brekke vannfallene" og fikk bruksnummer 4 (skyld mark 5,94). Fredrikshald kommune fikk skjøte på eiendommen 15.10.1914 for kr. 70.000. I 1926 ble så bruksnummer 5 (skyld mark 0,02) skilt ut under navnet "Tippen". Denne ble skjøtet til Fredrikshald kommune 2.10.1926 for kr. 10.000.

Huset, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 3 januar 1940. Den fikk bruksnummer 6 (skyld mark 1,03).

Brekkehaugen, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 8 september 1948. Den fikk bruksnummer 7 (skyld mark 0,02).

Hasleto, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 22 mars 1949. Den fikk bruksnummer 8 (skyld mark 0,22).

Gildre, i Asak, ble utskilt fra Brekke, i Asak, den 20 juli 1951. "Oddeholm" som den ble kalt fikk bruksnummer 9 (skyld mark 0,08). Kjøpekontrakt ble datert 1.11.1951.
Sist redigert10 oktober 2023 19:19:00

Kilder

  1. Notater fra før kilder registrert i system
  2. Rygh, Norske Gaardnavne
  3. Matrikkel 1723
  4. Manntall 1755 Idd og Marker - Kristiania stiftamt, Oppsitterens navn var skrevet Joen Amundsen. Seljevik var skrevet Sellevig.
  5. Kart Jegerkorps 1797, Kortsamlingen, Det kongelige bibliotek, København, Det kongelige bibliotek, København