Personside 5 041

Ganerød, i Idd1

Ganerød, avbildet fra Brekke (ca 1980)


Ganerød, i Idd, var opprinnelig en egen gård (ødegård) men ble tidlig lagt under Holene, i Idd. Ganerød var i flere århundrer et sentrum for sagbruk og fløtning. Da sagbruksprivilegiene ble innført i 1688 fikk Ganerød slike privilegier (mens Svalesagen og Brekkes sag ble nedlagt).

Idag er det stille og rolig på plassen. Det ligger to boliger der, på hhv. Øvre og Nedre Ganerød. I tidligere tider når Ganerød var et travelt sentrum for sagbruk og fløtning var det også mange oppsittere boende på stedet.

Sagbruksarbeiderne ved Ganerød bodde også ved bruket. Noen av dem hadde også et dyr eller to - og gjerne litt jord. Av og til benevnes enkelte av dem husmenn. Enkelte av oppsitterne hadde heller ikke nødvendigvis næring ved selve sagbruket men var kanskje sysselsatt med fløtning.

I et diplom datert 15.3 1344 (DN IV s 228) opplyses det om kongens jordegods registrert av tre menn i Skjeberg tinglag. Der nevnes "i Gandærudi halfs annærs æyriss booll". Dette er i flg. Rygh Ganerød i Idd, og må da bety at kongen eide 1 1/2 øre i Ganerød. Dette bruket er i hvert fall senere kommet inn under Holene. En part i Holene på 2 skinn oppgis å tilhøre kongen midt på 1600-tallet (1647, 1659, 1662). Dette kan ha opprinnelse i den Ganerød-parten som er nevnt i 1344.
Grisedammen i Ganerødelven (ca 1980)
Grisefossen i Ganerødelven (ca 1980)
Ganerødelven - sett nedover fra mellomste foss (ca 1980)


For selve sagbruksvirksomheten se Ganerød sagbruk, i Idd. Mange av oppsitterne på Ganerød gjennom historien er omtalt der.

På Ganerød, i Idd, var det også mølle. Kanskje kom den før sagene?

Ganerød var et sentrum for fløtningen i vassdraget. Eierne av gårdene langs vassdraget hadde rettigheter til fløtningen - som også skapte næring for de mange husmennene. Rettighetene var organisert gjennom lodd for fløtning på de forskjellige strekningene. Se: Ganerødfløtningen. Se: Stensfløtningen og Ganerød, i Idd,.

Oppsitterne på Ganerød er dels oppført under de enkelte sager/stillinger i den grad de er kjent og dels under de enkelte hus som har vært bebodd i den grad dette har vært kjent (se de som er nevnt nedenfor). Under Ganerød oppsittere er alle disse oppsitterne tatt med, og i tillegg er der oppført oppsittere som ikke er henført til spesielle sager/stillinger/hus. Det finnes også en oversikt over nevnte barn og kvinner som ikke kan henføres til noen av oppsitternes familier (se Diverse personer Ganerød). Se Ganerød sagbruk, i Idd, Ganerød (oppsittere), i Idd, Ganerød (diverse personer), i Idd.

De enkelte husene/plassene på Ganerød hadde sine egne navn. Fra gammel tid (tidlig 1700-tall) er Bua nevnt. Gjennom branntakseringer på 1800-tallet fremkommer navnene på øvrige hus: Berget (også kalt Sarastua), Kampenet, Pynten (mellom), Pynten øvre og Pynten nordre. Se Bua, i Idd, Berget, i Idd, Kampenet, i Idd, Pynten (mellom), i Idd, Pynten øvre, i Idd, Pynten nordre, i Idd.

Nær Ganerød lå flere plasser under Holene. Salen lå helt inne på Ganerød, men oppsitteren her var husmann og fløter som vanligvis oppføres sammen med de andre Holene-husmennene og ikke Ganerød-oppsitterne. Tilsvarende var det på Bommen som lå noe lenger vest og på Fagerli enda lenger vest. I perioder benevnes husmennene her "ved Ganerød", i motsetning til bruksfolket som benevnes "Ganerød". Se Salen, i Idd, Bommen, i Idd, Fagerli, i Idd.
"Continuations-Carte" 1766 - utsnitt Ganerød


Et "continuations-carte" fra 1766 gir en god oversikt over bebyggelsen på Ganerød og plassene i nærheten på dette tidspunktet.

Ganerød og områdene rundt var rikt befolket - og dermed var det også mange barn i området. Ganerød skole var lenge en fast skole ved bruket. Se Ganerød skole, i Idd.

Ganerødmoen Idd, i Idd, var plass under Ganerød, i Idd. Den nevnes i 1828. Det ble da utstedt en kontrakt på plassen Ganerødmoen sammen med møllebruket. Denne er ikke nevnt i andre sammenhenger!

Midt på 1800-tallet ble det oppført to større hus på Ganerød som etterhvert kom til å erstatte de gamle stuene. Dette var Skolebygningen, etterhvert kalt bare Bygningen, nå Øvre Ganerød (dagens bygning er yngre) - og det var Utsikten (eller Åsen), nå Nedre Ganerød (samme bygning som i dag, men den er betydelig forandret). Se Ganerød (øvre), i Idd, Ganerød (nedre), i Idd.

På det interaktive kartet for Ganerød-området er de enkelte bygninger tegnet inn etter beste evne. Dette er i hovedsak basert på opplysninger fra gamle branntakster. Salen og Bommen er der tuftene er funnet. . Se også Bommen og Salen.

Sagbruket ble på 1800-tallet modernisert, men i 1869 ble det nedlagt. Dette var vel en følge av dannelsen av Saugbrugsforeningen og moderninseringen av sagbruksdriften i Tistedalen. Også lenge etterpå ble det skåret noe ved Ganerød sagbruk, men kun til lokal bruk.

. Etter nedleggelsen av sagbruket i 1869 fortsatte to av sagmesterne ved bruket som husmenn på sine plasser Nedre Ganerød og Øvre Ganerød. De fikk husmannskontrakt på hver sin halvdel av Ganerød i 1870, og fikk arbeid som fløtere. Brukene består fortsatt som boliger.
Maleri av Ganerød, malt av ansatt i Stangeskovene, eid av fam. Brattlie


Familien Brattlie som bodde på Øvre Ganerød har et maleri av Ganerød. Det var en ansatt i Stangeskovene som hadde malt det. Reidar og Gudrun Brattlie kjøpte det av ham. Det er litt usikkert hvilket hus den gule bygningen på bildet er. Reidar lette en gang etter restene etter dette og fant det.
Fiskeutklekkingshuset ved Ganerød-elven (ca 1980)
Fossen foran klekkeriet ved Ganerød. Bildet er tatt i 1907. Ukjent hvilket bygg som står helt foran. Elektronisk kopi fra Egil Brekke.


Ganerød fiskeklekkeri, i Idd, lå ved Ganerød, i Idd. Utklekkingen skulle foregå i regi av Smålenenes ferskvandsfiskeriers forening.2

Sagbruket ble revet rundt 2. verdenskrig (?).

Sarastua, som var en av de gamle stuene på Ganerød, sto til 1950-tallet. Når den ble revet ble materialene brukt i en hytte som ble bygd i Sponvika.

Ganerød har eiendomsmessig fulgt Holene. I 1898 ble imidlertid Holene oppstykket og Ganerød ble da eget bruksnummer.
Sist redigert16 oktober 2023 17:32:06

Kilder

  1. Notater fra før kilder registrert i system
  2. Egil Brekke