Holenekasa, i Idd,
Hauglund, i Idd,
Trollnes, i Idd, Fagerli, i Idd,
Salen, i Idd,
Bommen, i Idd, og
Buretangen, i Idd, var plass under
Holene, i Idd. Husmennene på plassene arbeidet i fløtningen og i skogen for Holenes eiere. Fløtningen ble på et tidspunkt organisert i lodd, hvor de enkelte eiendsombesitterne langs vassdraget hadde sine rettigheter, som igjen skapte arbeid for husmannsfolket. Husmennene øst for Holene hadde sine rettigheter/plikter i Stensfløtningen (dvs. gjennom Stenselven ned til Ganerød), mens husmennene vest for Holene arbeidet i Ganerødfløtningen (dvs. fra Ganerød over Femsjøen til Tistedalen).
Nær Ganerød lå flere plasser under Holene. Salen lå helt inne på Ganerød, men oppsitteren her var husmann og fløter som vanligvis oppføres sammen med de andre Holene-husmennene og ikke Ganerød-oppsitterne. Tilsvarende var det på Bommen som lå noe lenger vest og på Fagerli enda lenger vest. I perioder benevnes husmennene her "ved Ganerød", i motsetning til bruksfolket som benevnes "Ganerød". Se
Ganerød, i Idd,
Salen, i Idd,
Bommen, i Idd, Fagerli, i Idd.
"Continuations-Carte" 1766 - utsnitt Ganerød
Et
"continuations-carte" fra 1766 gir en god oversikt over bebyggelsen på Ganerød og plassene i nærheten på dette tidspunktet.
Jens ble husmann på Fagerli før 1633. Han nevnes også i 1635. På dette tidspunktet var Fagerli to bruk da det hele tiden nevnes to husmenn.
Nils ble husmann på Fagerli før 1635. Han nevnes også i 1636, 1638-1643, 1645, 1650-1654, 1657, 1659 og 1664.
Engebret ble husmann på Fagerli før 1639. Han nevnes også i 1640-43, 1645, 1650-1654, 1657, 1659, 1662 og 1664.
Lars ble husmann på Fagerli før 1711. Han var en av to husmenn på Fagerli og hadde dette året kone og to barn.
Jens ble husmann på Fagerli før 1711. Han var en av to husmenn på Fagerli og hadde det året kone og ett barn iflg manntallet.
John Jensen ble husmann på Fagerli før 1723. John Fagerli var en v to husmenn i 1723 (kan være denne John Jensen).
Peder Johnsen ble husmann på Fagerli før 1723. Husmannen Peder på Fagerli nevnes som en av to husmenn der dette året. Kanskje er dette den samme som Peder Johnsen.
John Jensen nevnes på Fagerli i 1741.
Et manntall fra 1755 gir en tilsynelatende fullstendig oversikt over alle gårdbrukere og husmenn i Idd og Marker, herunder for Holene i Idd. Halvor Pedersen var gårdmann. Det var oppført 13 husmenn. Tre av plassene er navngitt, det er Trollnes hvor Brynild var husmann, Hauglund med Anders og Holenekasa med Brynild. Av de øvrige kan mange plasseres ut fra kunnskap fra omtrent samtidige kilder. Halvor Hansen vet vi var på Tangen i 1762. Christopher Mogensen var i alle fall senere på Fagerli. Joen Jensen var antagelig også på Fagerli, selv om han oppføres på Ganerød da han døde i 1756. Arve Haraldsen var i annen kilde fra samme år på Bommen. De ytterligere seks husmennene er det noe uvisst hvor var. Det er ukjent om Salen var bebodd på dette tidspunktet. Forøvrig var nok de andre enten på Ganerød - eller at det var flere husmenn på noen av de nevnte plassene.
Niels Andersen er ikke kjent fra andre kilder. Anders Nielsen er antagelig den samme som døde på Ganerød i 1763, kanskje den samme som på Bua (en av stuene på Ganerød) i 1740. Peder Olsen er også nevnt under Holene i 1762, antagelig p�� Ganerød. Ole Albertsen var Brynild Trollnes sin svigersønn og var der i hvert fall 1759. Kanskje hadde han en annen plass dette året siden han oppføres som husmann? (men ikke nødvendigvis...). Amund Christoffersen er også nevnt under Holene i 1762, antagelig på Ganerød. Peder Simensen er ikke nevnt under Holene i 1762, men var der i 1772, da antagelig på Bommen. Uvisst hvor han kan ha vært i 1755.
2 John Jensen hadde antagelig Fagerli til sin død i 1756 - selv om han da kalles Ganerød. Ganerød ble nok ofte benyttet også for plassene rundt Ganerød.
Fagerli var tidlig delt i to bruk. Etterhvert er det tydeligere hvem som overtok hvilke bruk og de beskrives derfor videre hver for seg. Fra starten er det ikke åpenbart hvor de lå selv om de her benevnes østre/vestre. Se
Fagerli (vestre), i Idd, og
Fagerli (østre), i Idd,.
Kart utarbeidet for "Jegerkorpset" i 1797 inneholder mange detaljer om området rundt gårdene Holene og Brekke.
3 På 1790-tallet ble det også et tredje bruk på Fagerli, i Idd, nemlig
Fagerli (mellom), i Idd. Dette var antagelig en deling av
Fagerli (vestre), i Idd.
På kartet nedenfor vises hvor de enkelte Fagerli-plassene samt Buretangen lå. Posisjonen for Buretangen er der husene synes å ha ligget i terrenget, selv om det er dårlig med spor på plassen.
. Se også
Fagerli (mellom),
Fagerli (vestre),
Fagerli (østre), og
Buretangen.
Ved auksjonen til Ole Hansen på Holene i 1826 nevnes en Anders Olsen Fagerli. Han er ikke kjent ellers som bruker på Fagerli, men det antas å være den samme som Anders Olsen som bodde på Ganerød.
4