Personside 5 036

Holene, i Idd

Holene ca 1980. Tatt fra Brekke (Nordre Holene) mot (Søndre) Holene


Holene er en gård i Idd. Det er en stor skogeiendom beliggende ved Halden-vassdraget. Både skogen og vannveiene har gjennom tidene skapt store verdier for eierne av Holene og gitt næring til mange personer som har bodd på gården og de mange plassene som tilhørte gården.

De eldste formene av Holene-navnet er i følge Rygh i Holundi (1397), i Holondum og Holondum (vestre) (1575), Hallenn (1391), Hullenn (1593), Hullen (1604), Huollen (1627) og Holen (1723). I følge Rygh er antagelig den nåværende form Holundi dativ av Holundr. Det kan bety "den høye lund" av hór (hár), dvs. høy. I tingbøkene omkring 1660 er den vanlige formen Holne.
Gamle kart over Brekke/Ganerød-området.


Det finnes en rekke eldre kart for Brekke/Ganerød-området hvor gårder og plasser etc. er tegnet inn.

Til Holene hørte bruket Ganerød, i Idd, hvor det tidlig var sagbruksvirksomhet. Også på Svale sag, i Idd, i Stensselven, omtrent der Brekke sluser ligger i dag, hadde Holene sagbruksvirksomhet. Brekke gård hadde forøvrig også tidlig sag i en av fossene der. Ganerød var i flere århundrer et sentrum for sagbruk og fløtning. Da sagbruksprivilegiene ble innført i 1688 fikk Ganerød slike privilegier. Svale sag (og Brekkes sag) ble (eller var) da nedlagt. Fossene ved dagens Brekke sluser lå på grensen mellom gårdene Holene i Idd og Brekke i Asak. Først midt på 1800-tallet ble igjen sagbruk oppført der (kalt Brekke sagbruk og dette lå på Brekke gårds grunn). Da kom også kanalbygging– og noe senere kraftverksutbygging. Denne utbyggen forandret også landskapet og fossene ved at en stor dam ble bygget ikke langt fra Holene. Se Brekke (kanal).

Til gården hørte plassene Holenekasa, i Idd, Hauglund, i Idd, Trollnes, i Idd, Fagerli, i Idd, Salen, i Idd, Bommen, i Idd, og Buretangen, i Idd,. Informasjon om husmenn som ikke har kunnet henføres til enkeltplasser er oppført under Holene (husmenn), i Idd. Husmennene på plassene arbeidet i fløtningen og i skogen for Holenes eiere. Fløtningen ble på et tidspunkt organisert i lodd, hvor de enkelte eiendsombesitterne langs vassdraget hadde sine rettigheter, som igjen skapte arbeid for husmannsfolket. Husmennene øst for Holene hadde sine rettigheter/plikter i Stensfløtningen (dvs. gjennom Stenselven ned til Ganerød), mens husmennene vest for Holene arbeidet i Ganerødfløtningen (dvs. fra Ganerød over Femsjøen til Tistedalen).

Sagbruksarbeiderne ved Ganerød bodde også ved bruket. Noen av dem hadde også et dyr eller to - og gjerne litt jord. Av og til benevnes enkelte av dem husmenn. Enkelte av oppsitterne hadde heller ikke nødvendigvis næring ved selve sagbruket men var kanskje sysselsatt med fløtning.

Ganerød-grenden er vel egentlig en betegnelse på området rundt Ganerød under Holene gård. Men da dette var et sentrum i dette området er det her også brukt som et fellesnavn for området, og felles historie og illustrasjoner for de omkringliggende gårder og plasser er derfor omtalt under dette stedet.

I et diplom datert 15.3 1344 (DN IV s 228) opplyses det om kongens jordegods registrert av tre menn i Skjeberg tinglag. Der nevnes "i Gandærudi halfs annærs æyriss booll". Dette er i flg. Rygh Ganerød i Idd, og må da bety at kongen eide 1 1/2 øre i Ganerød. Dette bruket er i hvert fall senere kommet inn under Holene. En part i Holene på 2 skinn oppgis å tilhøre kongen midt på 1600-tallet (1647, 1659, 1662). Dette kan ha opprinnelse i den Ganerød-parten som er nevnt i 1344.

I Biskop Eysteins "Røde bok" fra 1397 fremgår flere parter i Holene som tilhørte kirker/prester. Under Asak kirke nevnes "I Holondom. i vestra gardenom laups land". Dette betyr i flg. Sætrangs "Kirker og kirkegods i Berg" at Holene skyldte 1 løp smør til presten i Asak. Videre nevnes "I Holundom øyris bool" under Asak kirke - noe som tilsier en tilsvarende part til Asak kirke. Og 1 øre gikk også til presten i Idd ("I Holundi øyris bool"). Senere fremgår det i flere kilder at en part på 3 skinn fortsatt var i geistlig eie, dvs. tilhørende Idd prestebord (nevnt 1575, 1647, 1659, 1662).

Den første brukeren vi hører om på Holene er Tryg. 6. mars 1545 var det en rettssak på Berger (Dipl. Norv.). Det gjaldt en strid om retten til Kroneteigen (mellom Sandskjåbekken og Rørstokk) etter at Tryg på Holene hadde skutt en elg. Tidligere var det et forlik om ett år til Nybøle for full leie og det andre året til Holene.

På 1600-tallet var det bonden selv som eide hovedparten av gården, og flere av disse bøndene er navngitt. Se Holene (bønder), i Idd. Gårdens samlede skyld etter den gamle matrikkelen var 3 ½ hud og 1 bismerpund tørre gjedder. Sistnevnte var nok et tegn på at også fisket i elven eller Femsjøen var viktig for eiendommen.

En part på 3 skinn i Holene tilhørte på 1600-tallet slekten Rosenkrantz ("Rosenkrantzene", nevnt 1647, 1659, 1662). Nes, i Asak, som var en såkalt ødegård, vel fordi den lå øde etter Svartedauen, ble på denne tiden også brukt av oppsitteren på Holene gård. Dette er første gang nevnt i 1618. Antagelig var dette tilfelle til ca 1740 da det var bonden på Rød i Torpedalen som overtok.

I 1639 oppføres Brynild som bruker av en del av Brekke sag på Holene land. Dette viser antagelig at Brekke gård hadde rettigheter i denne sagen - som antagelig var Brekke sag på Ganerød.

Nes ble også i 1664/65 brukt under Holene. To husmenn var da oppført, det var soldaten Anders Nilsen (f. ca. 1640) og Torbjørn Svendsen (f. ca. 1624).

Peder kjøpte Holene i 1666. Han var onkel til tre søsken som hadde arvet gården etter sine foreldre og overtok gården fra dem. Peder hadde 9/11 1647 påtatt seg stor gjeld i dødsboet til sin svoger på Holene. Det var skifte etter svogeren Anders på Holene i 1647 (skiftebrevet ble fremlagt i en åstedssak på Holene 12/3 1668, tb. 10/34b). Peder ble nok da verge for sine nevøer som da arvet Holene. 14/3 1662 begjærte nevøene Jon og Nils at Peder Olsen sluttet sitt verge- mål for dem ved å gi dem deres arv fratrukket rettmessig betalt gjeld. Formynderen ble tilskikket dette da barna hadde nådd skjels alder (datert 14/4 1662). I 1666 solgte arvingene gården til morbroren Peder Olsen Normand. Avregning 16/2 1666 mellom Normand og Jon og hans søster Rønnaug hvor sistnevnte mottok 150 rdl. for odelsretten til Holene. Avregning 11/2 1666 mellom de tre søsken. Skriftlig oppbydelse fra Jon og Rønnaug til Nils på deres odelsrett til Holene 28/1 1666. (Tb. 9/33b-34a). De tres odelsløsningsbrev på Holene. (Tb. 10/31b).1 16/2 1666 kjøpte han også sagene Brekke, Mellom og Gris av sine søsterbarn. Fra dette tidspunktet ble dermed Holene en eiendom som ble eid og styrt av trelasthandlerne i byen – og oppsitteren på gården ble leilending. Peder Olsen Normand hadde fått kongens frihetsbrev på Holene med tre sager og Torpum med underliggende gods 5/1 1662 (konfirmasjon av kongen mars 1679). Holene gård fikk omtales på denne tiden som adelig setegård. Selv om den kalles setegård var den nok i praksis ikke noe sete, men det var skattemessige privilegier til gården. 5/5 1664 søkte Peder Olsen Normand om å slippe borgerskap i Fredrikstad. Det nevnes at han driver 2 sager. På denne tiden ble også en stor hovedbygning satt opp på gården, og den sto der til begynnelsen av 1900-tallet. Se også Holene (eiere), i Idd. Se Holene (eiere), Holene (bønder), Anders Olsen, og Nils Andersen.

Brukere på Holene er heretter beskrevet under Holene (brukere), i Idd.

Holenes eiere omtales videre under Holene (eiere), i Idd.

I matrikkelarbeidet for 1723 gis det en omfattende beskrivelse av Holene. Gården hadde 11 husmannsplasser, hvorav to uten dyr eller utsæd. Det var skog til husbehov, og kvernen maler til husbehov og litt for almuen. Tre flomsager hadde kvantum på 20.000 bord. Gården ligger i bakli og har lite åker og eng. Utsæden var 2 tønner blandingskorn, 8 7/8 tønner havre inkl. plassene, 2 skjepper rug, 1/2 setting hamp. De avlet 8 lass høy, hadde 1 1/2 hest, 9 kyr og 15 sauer. Gammel takst var 3 1/2 hud og 1 bismerpund tørre gjedder. Det ble foreslått en forhøyelse på 19 2/3 lispund, men at det skulle trekkes fra for sagene som svarte sagskatt og konsumsjon (da ble det 13 1/3 lispund).1

Et manntall fra 1755 gir en tilsynelatende fullstendig oversikt over alle gårdbrukere og husmenn i Idd og Marker, herunder for Holene i Idd. Halvor Pedersen var gårdmann. Det var oppført 13 husmenn. Tre av plassene er navngitt, det er Trollnes hvor Brynild var husmann, Hauglund med Anders og Holenekasa med Brynild. Av de øvrige kan mange plasseres ut fra kunnskap fra omtrent samtidige kilder. Halvor Hansen vet vi var på Tangen i 1762. Christopher Mogensen var i alle fall senere på Fagerli. Joen Jensen var antagelig også på Fagerli, selv om han oppføres på Ganerød da han døde i 1756. Arve Haraldsen var i annen kilde fra samme år på Bommen. De ytterligere seks husmennene er det noe uvisst hvor var. Det er ukjent om Salen var bebodd på dette tidspunktet. Forøvrig var nok de andre enten på Ganerød - eller at det var flere husmenn på noen av de nevnte plassene.
Niels Andersen er ikke kjent fra andre kilder. Anders Nielsen er antagelig den samme som døde på Ganerød i 1763, kanskje den samme som på Bua (en av stuene på Ganerød) i 1740. Peder Olsen er også nevnt under Holene i 1762, antagelig p�� Ganerød. Ole Albertsen var Brynild Trollnes sin svigersønn og var der i hvert fall 1759. Kanskje hadde han en annen plass dette året siden han oppføres som husmann? (men ikke nødvendigvis...). Amund Christoffersen er også nevnt under Holene i 1762, antagelig på Ganerød. Peder Simensen er ikke nevnt under Holene i 1762, men var der i 1772, da antagelig på Bommen. Uvisst hvor han kan ha vært i 1755.23

. Fra 1766 oppføres for første gang to samtidige brukere på Holene, og de har etterfulgt den forrige oppsitteren Iver. Det må antas at de da delte gårdsbruket mellom seg. Se: Holene (brukere), i Idd.
"Continuations-Carte" 1766 - Holene og Brekke


Et "continuations-carte" fra 1766 gir god oversikt over Holene med underbruk og plasser.

Etter en kort periode med to brukere ble Holene igjen samlet under en oppsitter. Det var fra 1779 eller 1780.

Kart utarbeidet for "Jegerkorpset" i 1797 inneholder mange detaljer om området rundt gårdene Holene og Brekke.4

Holene, i Idd, ble så etterhvert delt i to bruk, noe senere kalt Holene søndre, i Idd, og Holene nordre, i Idd,. Senest i 1797 var det fortsatt en oppsitter på Holene, mens det i 1800 var to. Den ene brukeren fortsatte å ha halve gården, mens hans sønn overtok den andre halvdelen. I begynnelsen antas begge brukene å ha vært drevet fra det som senere ble Søndre Holene, men i hvert fall på 1820-tallet var det ene bruket etablert på Nordre Holene.

I matrikkelarbeidet 1819 oppføres "Hoelen eller Holene med underliggende Ganerød" på 3 huder og 6 skinn. Det var to bruk med hver sin bruker som begge fikk "sammenligningstall 25". Det anmerkes at gården har god skog av betydelig utstrekning, et fannfall med tre sager og to kvernhus, samt adgang til fiskeri.

Statsråd Carsten Tanks halvpart i Holene gård ble taksert 24.11. 1827 (da den var stillt som sikkerhet for umyndiges midler). Taksten gir imidlertid et bilde av hele eiendommen - som Tank hadde en halvpart i. Av hus var det på eiendommen to stuebygninger (teglhengte), en ladebygning hvori låve og to lader, to staller, to fjøs og to vedskjul. Alt var av tømmer og i brukbar stand. Under gården var det ni plasser med "fornødne og brukbare hus" til ni husmannsfamilier. Det underliggende bruket Ganerød hadde fem stuebygninger til bruksfolk (hvorav to østre og ett vestre "med fornødne utfeste") og to sager (hvorav en under arbeid). Det var også en halvdel i Fjellsagen (antas da at Holene gård samlet hadde en halvdel). Alle sagene var forsynt med tømmervelter. På hele jordveien inkl. plassene kunne det fødes sju hester, 30 kuer, 70/80 får og utsettes 40 tønner korn og poteter. Det var middelmådig jord, delvis tungdrevet. Skogen var av betydelig omfang, ca 5/4 mil lang og 1/2 mil bred, vesentlig furu og gran. Den hadde lett drift pga vassdrag på begge sider og dels egne sagbruk, dels sagbruk i Tistedalen (under 1/2 mil fra stedet). Av herligheter nevnes fløtningsrett for gårdens land nedover Femsjøen samt tre lodder i Stensfløtningen (kan avgi ca. 250 spd.). Tanks halvpart i Holene ble taksert til 7.000 sølvspecies.

Kartet viser hvor de to brukene på Holene ligger. . Se også Holene nordre og Holene søndre.

Virksomhetene ved Holene var på sitt største på midten av 1800-tallet. Det var da betydelig virksomhet ved Ganerød sagbruk og mølle – og samtidig var det sagbruks- og kanalvirksomhet på Brekke gårds grunn like ved. På slutten av 1860-tallet ble imidlertid Ganerød sagbruk nedlagt (som kommersielt bruk), vel i forbindelse med at Saugbrugsforeningen var opprettet og samlet og moderniserte sine sagbruk i Tistedalen. Ganerød ble da i stor grad fraflyttet. Etterhvert ble ogs�� husmannsplasser nedlagt og fraflyttet.

Ankers fullmektig Marcus Nilsen førte regnskaper over hugst og utkjørsel på Holene, blant annet i 1870. Den viser hva slags arbeid oppsitterne på/under gården (dvs. leilendingene og husmennene på plassene) var involvert i. Alle drev med hugst, mens kjøring bare ble utført av oppsitterne på Holene gård, Trollnes, Hauglund, Kasa samt noe av den ene Fagerli-husmannen (Petter). Det var vel da disse som hadde hest på bruket sitt. (Fremgår ikke av notatene om Ganerød-oppsitterne var omfattet, det antas ikke).

Fram til 1878 var Holene delt mellom to leilendinger på Søndre og Nordre Holene. Fra det året ble de to brukene slått sammen under en forpakter.

Gården Nybøle, i Idd, hadde i lang tid samme eiere som Holene, i Idd, i mange år likt fordelt mellom familiene Anker og Stang. I 1899 ble eiendommene Holene og Nybøle slått sammen til ett gårdsnummer i matrikkelen og så eiendomsmessig delt opp i en rekke bruk som ble fordelt på eierne. Stang sine eiendommer ble samtidig plassert i aksjeselskapet AS Stangeskovene. Dette ble sittende blant annet med hovedbølet (dvs. Holene gård). Se også Holene (eiere del 1), i Idd, og Holene (eiere del 2), i Idd,.

Fra ca. 1905 forpaktet Haldor Olavesen Brekke Nordre Holene. Holene ble da altså igjen delt mellom to brukere. Etter eiendomsdelingen av Holene i 1898 ble denne eiendommen hetende Brekke. I ettertid har derfor navnet Holene i hovedsak blitt brukt om Søndre Holene, mens Nordre Holene har blitt kalt Brekke. Se også Holene nordre.5

Fra ca 1970 ble jordveien på Holene brukt av Stangeskovenes forpakter Laurits Bakke på Store Bjørnstad. Noen år bodde Gunnar Eldnes i våningshuset der før han flyttet til Nedre Ganerød. Ca 1975 kjøpte Andreas Bakken (disponent i Stangeskovene) selve gårdseiendommen Holene. Han overtok bruket i 1980.
Sist redigert15 oktober 2023 21:45:47

Kilder

  1. Matrikkel 1723
  2. Manntall 1755 Idd og Marker - Kristiania stiftamt
  3. Militære ruller 1. smålenske regiment, KG I ruller 1732-1763
  4. Kart Jegerkorps 1797, Kortsamlingen, Det kongelige bibliotek, København, Det kongelige bibliotek, København
  5. Notater fra før kilder registrert i system